Juleferien 2008

14. desember dro jeg på flyplassen i Puerto Montt klokka 22 for å hente mamma, pappa og Ole Morten. Da hadde de vært på en laaaaang reise fra Norge, tror de sa det var i overkant av 40 timer. 7 av disse timene ble tilbrakt i Santiago, hvor de dro på sigthsing i hovedstaden (som jeg enda ikke har sett) med en taxi-sjåfør som sannsynligvis lurte de litt på prisen…
Da de kom var de slitne og sultne, så da dro vi rett hjem til huset mitt og spiste lasange før vi la oss. Dagen etter viste jeg de rundt i Puerto Varas by, den er jo ikke så stor så det var fort unna gjort;) Den 17. desember tok vi flyet ned til Punta Arenas, helt sør i Chile (den sydligste byen på fastlands-Chile), hvor vi fortsatt med leiebil, nordover, forbi Puerto Natales (en veldig forblåst by hvor vi spiste middag) og videre til nasjonalparken Torres del Paine.

De første nettende i Torres del Paine overnattet vi på Hosteria Las Torres (et ganske primitivt og enkelt overnattingstilbud, men det fungerte helt greit). Fra hytta hadde vi utsikt til Las Torres del Paine, de fjellene nasjonalparken er oppkalt etter. Paine betyr ”blålig”, og dette navnet ble brukt av de første indianerne (Tehuelches) som oppdaget fjellene for 11 000 år siden. 18 desember gikk vi tur innover mot disse fantastiske fjellene. Turen begynt relativt tøft (etter en halvtimes gange på flatmark bort til der oppstigningen begynte). Vi gikk rett oppover i 2-2,5 timer før det begynte å flate ut igjen, og vi fikk relativt høy puls hele gjengen.

Da vi hadde kommet opp rundet vi hjørnet og stod vi på et sted som ble kalt Windy Point. Her blåste det da selvfølgelig ganske kraftig. Etter dette punktet kom vi til en lang sti langs en bratt skråning som førte til Refugio El Chileno. Her tok vi vår første ordenlige pause på turen. (Vi hadde selvfølgelig noen pustestopp på vei opp).



Etter pausen havnet vi inni en skog. Her gikk vi frem til neste hytte, hvor vi spiste lunsjen vår. Herfra begynte det å gå oppover igjen. Ganske mye oppover også, med litt klatring og klyving i ei steinrøys opp mot utsiktspunktet til Las Torres del Paine. Det var en tung oppstigning, men vi kom oss opp hele gjengen!! :D

Turen hjem ble fortere unnagjort enn turen til, men jeg tror foreldre generasjonen var ganske så sliten… Vi kom oss trygt tilbake til hytta hvor vi fikk dusja og fått i oss litt middag. Det ble en tidlig kveld og dagen etter flyttet vi oss videre til neste overnattingssted, Lodge Paine Grande.

På turen bort fra Hosteria Las Torres måtte vi krysse en veldig smal bro, og på veien til Paine Grande så vi mange Condorer og Guanacoer. Vi så for øvrig noen condorer på turen dagen før også! Vi kjørte bil langs Lago Nordenskjold mot Lago Pehue hvor vi skulle ta båt over innsjøen inn til Paine grande. Siden vi var en sliten gjeng gikk denne dagen med til avslapping (jeg var vel kanskje litt optimistisk da jeg planla, for jeg hadde tenkt å gå tur innover (i alle fall mot) den Franske Dalen denne dagen, men sånn ble det ikke). Jeg klarte imidlertid å få dratt med meg mamma på en liten tur på en halvtime-times tid etter middagen, mens pappa og Ole Morten satt i baren og drakk øl og leste bok.

Den 20. desember gikk vi tur langs innsjøen Grey inn mot isbreen Grey. Foreldre-generasojnen var fortsatt litt slitene (stive og støle) etter den forrige turen, MEN de holdt tritt og fikk seg en fin tur, tross litt høy puls, vonde knær og ankler og skjelvene bein. Vi så også Condorer denne dagen.

Den 21. desember forlot vi parken og fikk sett litt flere Guanacoer og Condorer på vei ut, og en stor okse kom og tok farvel med oss også. Før vi dro til Punta Arenas stoppet vi for å se på pingviner.

Vi ble i Punta Arenas til 22. desember. Her tittet vi litt på by’n, men fant ut at vi heller ville kjør bilen så langt sør som vi kunne på fastlandet (det å kjøre til Ildlandet ble alt for langt). Vi kom til Rio Amarillo før vi måtte snu for å rekke flyet tilbake til Puerto Montt. Lille Julaften ble tilbrakt på handlesentret i Puerto Montt. Julaften ble feiret i casa de Kristiansen-Hatlen sammen med den norske chilenske familien min, med masse god grillmat, god drikke og sol. Det ble en minneverdig jul for oss alle (jeg klarte å ta med meg et kamera tomt for batteri, så jeg har lånt bilder av Åse). 1. dag jul hadde vi tenkt oss på stranda, men den stranda fant vi aldri, så det ble en laaaang kjøretur i stedet, resten av den dagen gikk med til avslapping.

Den 26. desember dro vi til Villarica/Pucon. Vi hadde hotellrom på et lite og koselig hotell rett utenfor byen Villarica, men vi var i byen Pucon hver dag. Pucon er en helt fantastikk by. Liten og koselig, en kan si en større variant av Puerto Varas. Begge byene er turistbyer, de har casino, de ligger ved en innsjø og omringet av vulkaner (kjennemerkene er da Villarica-vulkanen i Pucon og Osorno-vulkanen i Puerto Varas). Begge byene har også mye å by av diverse friluftslivsaktiviteter som riding, rafting, kayak, bestige en vulkan, og lignende. Da vi var i Pucon-området dro vi på rafting hele familien, som alle syntes var veldig gøy (mamma og pappa sa at det er noe de kan tenke seg å gjøre igjen, hvis muligheten byr seg), så dro vi på en ridetur og så en veldig fin foss (tror vi alle merket det litt i rumpe og lår etterpå, selv hestene var ganske trege, men det var en fin tur).

Jeg og Ole Morten hoppet også fallskjerm. Ole Morten sa at hvis det ikke er dyrere enn 2000 NOK skal jeg hoppe, så han syns jo da at det var veldig bra at prisen kun var 1500 for et tandemhopp, han hadde jo dermed ikke noe valg! ;) hehe. Han var litt nervøs, men jeg tror han fikk sove natten før hoppet, så det var vel ikke så ille. Instruktøren var en veldig hyggelig mann som har hoppet fallskjerm siden 70-tallet en gang. Han forklarte hvordan det hele skulle foregå, og spøkte litt innimellom, men han var seriøs, akkurat sånn han burde være. Han var den eneste tandemhopperen i området, så vi fikk ikke hoppe sammen, det ble først Ole Morten, så meg. Vi ble kjørt opp med et lite gult fly, hvor de måtte hekte av døra før vi fløy av gårde, slik at vi kunne hoppe ut av flyet. Turen opp tok ca 20 min, og vi fikk en fantastisk utsikt over byen. Vi fløy opp til 9000 fot, omtrent like høyt som Villarica-vulkanen (2800 meter), før vi kastet oss ut av flyet. Det var ganske merkelig å stå med kroppen utenfor flyet før vi hoppa. Det er en helt utrolig følelse å hoppe fallskjerm. Det var 6,5 år siden sist jeg hoppet, så da var det jo på tide å friske opp minne. Jeg må jo tilbake å hoppe en gang til, siden det er halv pris av i Norge (kjøp to betal for ett) he he).

Dagen etter fallskjermhoppene gikk jeg og Ole Morten opp Villarica-vulkanen, mens mamma og pappa slappet av på stranda i Pucon. Vi møtte opp klokka 07:00 på kontoret til de som arrangerte turen, dro av gårde derfra klokka 07:30, kom til skitrekket på 1400 moh (der vi parkerte bilen) nærmere 08:00, og tror vi begynte å gå klokka 08:15. Vi var oppe på toppen (2800 moh) rundt klokka 13:00. Turen opp var hardere enn jeg hadde tenkt meg (kanskje fordi jeg ikke er så godt trent lengre, noe jeg må jobbe med i det nye året). Av utstyr ved siden av turklær og gode støvler hadde vi hjelp, isøks og stegjern (stegjernene ble imidlertid ikke brukt, siden det ikke var noe is der vi skulle gå). I vår gruppe var vi 18 stykker som skulle gå, men vi delte oss opp i mindre grupper. Jeg og Ole Morten gikk i den minste gruppen, på 4 personer + guide. Av oss 18 tror jeg vi var de eneste som kom opp på toppen, det var flere som snudde, og da vi var på vei ned møtte vi noen som ikke var halvveis enda, som hadde tenkt seg opp, vet ikke om de klarte det. Selv om jeg ble veldig sliten, så var turen veldig bra, og den er absolutt å anbefale. En utrolig utsikt på toppen, og så er det jo spennende å stå ved krateret til en aktiv vulkan!! Det kom masse røy ut, og det stinket svovel. Det sved i halsen da vi sto på toppen, og da jeg tok av solbrillene begynte jeg å gråte, men det er jo en del av opplevelsen! Etter turen tok vi et bad i innsjøen i Pucon, så dro vi til varme kilder.Vi tok også turen til varme kilder på vei tilbake til Puerto Varas.

Vi dro tilbake til Puerto Varas den 30. desember for å feire nyttår i huset mitt. Vi grillet ute i hagen før vi gikk ned til byen og så på et utrolig fyrverkeri over innsjøen Lago Llanquihue. 1 nyttårsdag kjørte vi en tur til Osorno-vulkanen for å se på utsikten. Vi gikk ikke opp på toppen av denne vulkanen. 2. januar tok jeg en dag på jobben, mens mamma, pappa og Ole Morten var turister i Puerto Varas. 3. januar dro jeg og Ole Morten på juving (se forrige innlegg), og 4. januar dro vi til Viña del Mar. En turist/strandby vest for Santiago. Her tilbrakte vi hver dag på stranda og spiste god mat og drakk god vin på restaurantene i by’n (Vi har for øvrig bare spist god mat og drukket god vin og godt øl hele ferien!). Vi prøvde å være litt turister, og tok turen inn til nabobyen Valparaiso, men vi var der bare i en par-tre timer før vi dro tilbake igjen, stranden fristet for mye. Vi hadde jo hatt en veldig innholdsrik ferie, så tror vi var ganske mettet på inntrykk, og var veldig fornøyde med å bare slappa av på stranda. Etter 5 dager med strandliv kom dagen for avreise. 9. januar dro mamma, pappa og Ole Morten nordover og til Norge, og jeg dro sør over og tilbake til Puerto Varas. Vi var alle enige om at dette var den beste ferien vi har hatt! Chile har veldig mye å by på, og jeg tror neste ferie går til Atacama (verdens tørreste ørken)